Retningslinjene for live synstolking er delt i tre ulike arrangementstyper:
- Konferanser, møter og seminarer
- Forestillinger, seremonier og sports- og kulturarrangementer
- Og arrangementstypene denne siden omhandler: Museum, utstillinger og omvisninger.
Utarbeidelsen av retningslinjene er gjort i prosjektet Live Synstolking, støttet av Stiftelsen Dam.
Museum, utstillinger og omvisninger
Disse retningslinjene tar utgangspunkt i at synstolk og omviser er én og samme person som forflytter seg sammen med sitt publikum, mens de visuelle elementene stort sett er i ro. Det vil si at:
- det visuelle har stor betydning
- synstolk/omviser står for selve gjennomføringen.
Dette skiller seg for eksempel fra konferanser og forestillinger der synstolk ikke er en del av gjennomføringen, og har begrenset eller ingen påvirkning på denne. Retningslinjene nedenfor skiller ikke mellom synstolk og omviser, og målet er at både synstolkere med lite omvisererfaring, og omvisere med lite synstolkeerfaring skal kunne dra nytte av retningslinjene.
Tanken er også at selve omvisningen skal fange bredt; synshemmede og seende skal kunne følge omvisningen sammen og ha like stort utbytte av den. Ved omvisninger som er spesielt tilrettelagt for synshemmede kan man utvide beskrivelsene noe, men i utgangspunktet skal disse retningslinjene også være formålstjenlige for et publikum bestående kun av synshemmede.
huskeregel synstolk
Den generelle hovedregelen for synstolkede omvisninger er at det vies litt mer tid til beskrivelser av utstillingsobjektene, og at disse beskrivelsene gjøres til en naturlig del av den fortellingen som formidles ved omvisninger ellers. Tenk deg at din fortelling om objektene også skal hjelpe seende med å forstå hva de ser, og synshemmede med å forstå hva som vises.
Del 1: Forberedelser
1. Ta tidlig kontakt med arrangør og avtal rammene for din rolle og hvordan det hele skal gjennomføres.
- Finn ut om arrangøren har en plan for hvilket utstyr synshemmede publikummere eventuelt skal bruke, hvordan de skal informeres og eventuelt guides underveis.
- Etabler om taktile opplevelser, videoer eller rollespill utgjør en del av omvisningen. Videoer/rollespill bør synstolkes etter «Norske retningslinjer for synstolking».
2. Samle så mye informasjon som mulig om verkene og ruten du skal gjennom, slik at du kan utarbeide et effektivt manus der du etterstreber å si mye med få ord.
- Arrangøren har gjerne grunnlagstekster om hva som er verkenes spesielle egenskaper og hvorfor de er utstilt, noe som kan være nyttig for å bake beskrivelser inn i en fortelling om verkene.
- Bruk gjerne manus omvisere har benyttet tidligere, selv om de ikke hadde synshemmede blant publikum, og gjør dine tilpasninger.
3. Husk at det er små tilpasninger som skal til for at et vanlig omvisermanus tar høyde for synshemmede deltakere på omvisningen, og at seende også kan ha nytte av beskrivelser.
- Man forstår ikke alltid hva man ser. Beskrivelser bekrefter og utdyper den visuelle informasjonen, og kan rette oppmerksomheten mot det som er viktig for fortellingen om verkene.
- Synshemmede er også her for fortellingen og historien om verkene. Så selv om de trenger beskrivelser, er det viktig at disse ikke blir for detaljerte og tar opp for mye av omvisningens tid.
Del 2: Orientering og informasjon
4. Forbered publikum på hva som skal skje før selve omvisningen starter, og underveis i forflytningene.
- Gi en introduksjon som gjør det mulig å orientere seg. Hvor befinner vi oss, hva er rundt oss, hvor skal vi bevege oss? For eksempel: «Vi skal gå innom fem ulike rom fordelt på to etasjer i denne omvisningen».
- Gi også korte beskrivelser av steder dere passerer underveis, selv om de ikke er en del av din omvisning. Dette kan informere seende som blir nysgjerrige på hva de passerer, og synshemmede om hvor omfattende museet/utstillingen er.
- Vær i forkant og informer om det som kommer, for eksempel: «Nå skal vi gå ned de fire trinnene til hallen».
5. Si noe om rommet dere går inn i, spesielt hvis det skiller seg fra det forrige, men prøv å bake den praktiske informasjonen sammen med historisk eller kunstnerisk betydning.
- For eksempel: «Nå går vi inn i årestua, og typisk for tiden er inngangspartiene både lave og smale, så vi må bøye hodet ved inngangen. Inne er det mulig å sette seg på benkene langs veggene».
- Gi en rask beskrivelse av plasseringer i rommet, for eksempel: «I rommet vi nå går inn i henger 15 fotografier på veggene, og de forteller en historie kronologisk (…). Jeg vil si litt om det første bildet på rekka (…)».
- Hvis det er lydkulisser i et rom eller på museet, bør de kommenteres og settes i sammenheng med den visuelle informasjonen.
6. Beskriv det uforutsette som oppstår, slik at alle forstår hvorfor noe eventuelt ikke går helt etter planen.
- For eksempel hvis dere må vente på noen, eller må gjøre noe annerledes enn først tenkt.
Del 3: Beskrivelser av verk som en del av fortellingen
7. Begynn med hva slags verk det er (fotografi, maleri, skulptur, teppe, landskapsmodell …), beskriv verkets hovedtrekk før de små detaljene og bruk beskrivelsene som en del av fortellingen din om verket.
- Unngå en lang og omstendelig beskrivelse, del den heller opp i flere deler med innsmett av fortellingen din.
- Eksempel (‘Det syke barn’ av Edvard Munch): «Maleriet forestiller en ung kvinne sittende i en seng med en stor pute som ryggstøtte. Mye tyder på at dette er Munchs søster, Sophie, som døde av tuberkulose da hun var 15 år. Kvinnen som sitter med bøyd hode ved siden av senga, og holder i Sophies hånd, skal være deres sørgende tante, Karen».
8. Pass på at du ikke blir for teknisk, omstendelig eller oppramsende. Knytt eventuelle tekniske beskrivelser av verket til fortellingen.
- Ulike teknikker i et maleri kan knyttes til epoker, at det var billig, eller at det gir en spesiell effekt etc.
- Eksempel (‘Det syke barn’): «Det er malt med tydelige vertikale penselstrøk, så det er nesten som å se kvinnene gjennom et vindu det regner på. Dette kan også forstås som at de ses gjennom Edvards tårevåte øyne».
- Beskriv farger når det er viktig for å forstå et verk, og knytt gjerne farge opp til noe annet som skaper assosiasjoner, for eksempel temperaturer: «kjølig blå», «varm rødtone», «flammegul» etc.
9. Bruk beskrivende ord for å henvise til gjenstander eller former du forteller om.
- I stedet for å peke og si «den der har tilhørt (…)», sett heller beskrivende ord på gjenstanden: «Den røde paljettkjolen med det lange slepet har tilhørt (…)».
10. Beskriv det uvanlige. Tenk over hva publikum forventer, og hva som bryter med forventningene.
- Bruk gjerne sammenligninger for å beskrive en uvanlig form eller størrelse, eller et motiv som bryter med logikk og realisme, nettopp for å understreke surrealismen: «Klokker henger som våte kluter», «hester høye som en boligblokk, med lange, smale bein som vevkjerringer».
For videre lesning:
Med retningslinjer for synstolking av konferanser, møter og seminarer kan synstolken også gi tips til foredragsholdere på forhånd.
Vi har også utarbeidet:
Retningslinjer for synstolking av forestillinger, seremonier og sports- og kulturarrangementer.