For at du som taler eller vert under en konferanse eller et seminar skal nå ut til så mange som mulig, også de som ikke ser, er hovedregelen: Sett ord på det du gjør og viser, slik at alle forstår budskapet og innholdet ditt kun ved å lytte.
Dette innebærer ikke nødvendigvis detaljerte beskrivelser, men at det som sies og vises henger naturlig sammen til nytte for alle deltakere, inkludert blinde og svaksynte. Du kan tenke deg at du hjelper seende med å forstå hva de ser, samtidig som blinde forstår hva du viser.
Her er noen eksempler:
1. Å fortelle hva som står på lerret/skjerm/lysbilde, trenger ikke å være ordrett opplesing. Men alt bør med.
Direkte sitater som vises skriftlig bør leses ordrett, men ellers er det som regel naturlig for et foredrag at man på ett eller annet vis sier hva som står på lerret, uten at man nødvendigvis leser opp punkt for punkt.
2. Å sette ord på egne handlinger, visuelle kroppsuttrykk eller uforutsette hendelser trenger ikke å være smør på flesk-informasjon.
Selv de som ser, skjønner ikke alltid hvor du peker. Det er bedre for alle med beskrivende ord enn ukonkrete uttrykk som «den der» eller «der borte». Viser du en størrelse med hendene kan det naturlig understrekes verbalt med «den var cirka én meter» i stedet for «den var cirka så stor». Om det skjer noe uforutsett bør det settes ord på både av hensyn til seende som er like overrasket som du, og for synshemmede som trenger informasjonen.
3. Beskrivelser av bilder, grafer eller tabeller trenger ikke å være omfattende.
Det kan holde med hva som er essensen i bildet, grafen eller tabellen, og en forklaring på hvorfor det/den er viktig i akkurat denne sammenhengen. Er bildet kun til pynt, trenger du ikke nevne bildet.
4. Å bruke navnet på personen du henvender deg til, kan være nyttig for personen som blir adressert, det kan være en hendig navnepåminnelse for seende, mens det for blinde er avgjørende for å forstå hvem som blir omtalt.
Dette gjelder i debatt- eller generelle diskusjonssituasjoner: Si for eksempel «Hva tenker du, Kåre?», og ikke bare «Hva tenker du?».
5. Videoer kan forklares/beskrives før eller etter avspilling, men det kan også være lurt å sjekke med noen på forhånd: Har videoen et så selvforklarende lydbilde at det ikke trengs noen større beskrivelse?
Skal arrangementet uansett synstolkes av en proff, send videoen til vedkommende i god tid, så kan hen enten gi tilbakemelding eller forberede live-synstolking av den.
Huskereglene er utarbeidet i prosjektet Live Synstolking, der det også er utarbeidet retningslinjer for synstolkere.
Konferanser, møter, seminarer:
Retningslinjer for synstolking av taledrevne arrangementer.
Museum, utstilling, omvisning:
Retningslinjer for omvisere som vil synstolke, eller synstolkere som vil omvise.
Forestillinger, seremonier, sport, kultur:
Retningslinjer for synstolking av visuelle arrangementer.