Metode for kvalitetssikring av integrert synstolking

Eksempel:

«Mitt navn er May-Helene Andersen, og jeg skal lede denne pressekonferansen her på Litteraturhuset.»

Videoeksempel:

• I dette klippet presenterer programlederen både sted og intervjuobjekt verbalt, samtidig som begge bidrar til å sette ord på hva de gjør:

• I dette klippet presenterer alle tre personene seg selv, og deler på å fortelle hvor de er og hva de gjør:

Tips:

Godt kontentum, som omgivelseslyd eller andre lydeffekter, kan være et fint supplement for å etablere eller understreke hva en gjør og/eller hvor en er. I Instagram-videoen nedenfor trenger ikke Else Kåss Furuseth å si at hun går inn i et bygg og opp en trappeoppgang, eller at hun banker på en dør og at denne åpnes – alt forstås godt utfra lydene.

Typiske forekomster:

Tekstlig navngivning og titulering av intervjuobjekter, tekstmeldinger, avisutklipp, fortellende tekst og lysbilder under presentasjoner må uttrykkes gjennom lyd slik at publikum hører hvem som uttaler seg, og hva som kommer til uttrykk.

Videoeksempel:

I dette klippet slår fortellerstemmen effektivt sammen den narrative teksten og den påfølgende navngivning og titulering av intervjuobjektet:

Tips:

• Husk at det også er nyttig for seende å få tekstlig informasjon presentert auditivt. Noen har dysleksi, andre kan slite med å oppfatte tekstlig navngivning/titulering samtidig som de skal høre hva vedkommende sier.
• Er det mye forklarende tekst i filmen, bør fortellerstemme brukes for å gjøre innholdet mer tilgjengelig – tekst alene kan ikke være det fortellende element.
• Har videoen en åpnings-/avslutningsvignett med institusjons- eller bedriftslogo etc., bør denne vignetten stemmelegges:

Eksempel:

«Denne grafen viser hvordan aksjemarkedet stupte under finanskrisen i løpet av høsten 2008.»

Videoeksempel:

I dette klippet blir tekstpunktene i lysbildet fortalt, før diagrammet forklares i kontekst av punktene. Diagrammet beskrives som en naturlig del av foredragsholders fortelling:

Tips:

• Husk at også seende kan ha problemer med å forstå hva de ser, og at en kort beskrivelse av en visuell framstilling ikke trenger å være smør på flesk-informasjon.
• En figur eller et diagram trenger ikke nødvendigvis omfattende beskrivelser. Er figuren så kompleks, eller bildet så abstrakt, at det uansett er vanskelig å forstå det som seende, kan det å forklare formålet med figuren/bildet være nok:

Eksempel:

«Til slutt velger jeg knappen ‘OK’ og er ferdig med skjemaet»

i motsetning til:

«Til slutt klikker jeg her og er ferdig».

(PS: Ikke alle bruker mus når de utfører handlinger på en datamaskin, derfor er det heller ikke alle som «klikker» på lenker, knapper etc.)

Videoeksempel: 

Dette klippet viser hvordan et objekt flyttes rundt på et sykehus og blir en smittespreder. I stedet for at fortellerstemmen omtaler objektet som «dette», og at det flyttes «hit» og «dit», brukes benevnelser på både objekt og rom:

Tips:

• Husk at et presist og konkret språk både kan utvide publikums ordforråd, og gjøre det enklere for dem å gjenfortelle og videreføre budskapet i din film.
• Å sette ord på det du gjør kan kanskje virke påtatt, men hva med å fortelle litt hvorfor du gjør det, eller hvorfor du gjør det akkurat sånn, så får seende og blinde like godt betalt:

• Husk også at blinde og svaksynte ikke får hjelp av undertekster, så hvis tale er så uklar at den må tekstes for å forstås, blir det et problem for synshemmede. Om en person uttaler seg på andre språk enn skandinavisk og engelsk, kan man bruke en norsk fortellerstemme som forteller hva som blir sagt.

Eksempel:

Om noen rister på hodet, nikker eller hever skuldrene likegyldig eller uvitende, må dette komme til uttrykk også auditivt.

Hører man for eksempel at noen sier noe i hermetegn, enten via eksplisitt presisering eller utvetydig tonefall? Og hører man om noen uttrykker overraskelse i ansiktet, gjennom et lite «oi» eller lignende?

Tips:

• Viser du tommel opp, si gjerne «helt topp» i samme slengen. Viser du langefingeren er kanskje «fuck off» det korrekte uttrykket.
• Om et intervjuobjekt svarer på et spørsmål ved å riste på hodet, følg gjerne opp med «Du rister på hodet, hvorfor det?» eller bare: «Ikke det? Hvorfor?»
• Om ikke alt går etter planen i en live-situasjon er det lett å stivne, men det er likevel en stor fordel å sette ord på det i stedet for å la det passere i stillhet, slik at også blinde forstår hva som er galt. I dette klippet prøver den ene programlederen først å la feilen passere i stillhet, men gjør det egentlig noe at han resignerer og sier det som det er?