I to nye rapporter presenterer vi kunnskap om synshemmedes muligheter og forutsetninger for å ta i bruk universelt utformede IKT-løsninger.
Rapportene er publisert som en del av prosjektet Er universell utforming nok. Et prosjekt som støttes av Stiftelsen Dam, og som gjennomføres i samarbeid med Norges Blindeforbund. Dette er rapportene:
- Fokusgruppeintervjuer om synshemmedes forutsetninger og muligheter for å bruke universelt utformede IKT-løsninger (docx)
- Statusundersøkelse om synshemmedes forutsetninger og muligheter for å bruke universelt utformede IKT-løsninger (docx)
Medlem av prosjektgruppen Morten Tollefsen har gjort noen interessante refleksjoner rundt resultatene i rapportene:
Brukerinnsikt: Er universell utforming nok
Mangelfull IKT-opplæring
Lovverket er på plass for å bidra til universelt utformede IKT-løsninger. Men vi vet ikke om dette er nok for at synshemmede skal klare å bruke teknologien på en god måte. Det vi imidlertid vet fra forskningen, er at IKT-opplæringen av synshemmede er mangelfull, og at det er mer krevende å bruke teknologi for synshemmede enn for personer uten nedsatt syn. Det vi også vet, er at få nettsider i Norge er universelt utformet. Dette bidrar til at vi har liten erfaring med hva universelt utformede løsninger innebærer, og liten kunnskap om universell utforming er nok. Derfor er det behov for et prosjekt som går inn i disse problemstillingene, og som går dypere inn i spørsmålet om hva som er brukervennlige IKT-løsninger for synshemmede.
Lovkravene ikke tilstrekkelige
Fokusgruppeintervjuene viser at utfordringene er mange og store for synshemmede ved bruk av nettsider og apper. Deltakerne har derfor mange eksempler på nettsider og apper som er krevende å bruke, men få eksempler på nettsider og apper som de synes er bra. Mange av utfordringene som tas opp er omfattet av lovkravene, og ville derfor vært løst hvis lovkravene etterleves. Samtidig illustrerer flere av de eksemplene deltakerne beskriver, at lovkravene ikke er tilstrekkelige for å løse problemene synshemmede står overfor. Disse eksemplene synliggjør at løsningene kan være lite brukervennlige selv om de oppfyller de tekniske kravene lovverket stiller. Resultatene fra fokusgruppeintervjuene styrker derfor hypotesen om at lovkravene ikke er nok for at synshemmede skal kunne bruke nettsider og apper på en god måte.
Følgende utfordringer fra intervjuene tyder på at universell utforming ikke er nok:
- Krevende å finne fram – en av deltakerne uttrykker det slik: «Det er jo oftere jeg irriterer meg over å finne frem på nettsiden på grunn av dårlig navigasjonsstruktur, enn at jeg irriterer meg over at den ikke er universelt utformet. Selv om det er teknisk bra, er brukervennligheten dårlig.»
- For mye informasjon: Nettsidene inneholder så mye informasjon at det blir vanskelig å finne fram.
- Tidkrevende: Ting kan være mulig å gjøre, men svært tidkrevende. Flere uttrykker derfor at det kan føre til at de lar være å gjøre det. En deltaker sier det slik: «Når du må dobbeltrykke på noe 10 ganger, blir det likevel ikke så bra, selv om det fungerer godt ellers.»
- Tabeller: Selv om tabeller er universelt utformet, kan de være krevende å lese for synshemmede fordi de er komplekse og uoversiktlige ved bruk av skjermleser og skjermforstørrer. Noe av de samme problemene kan også oppleves ved bruk av kalendere.
- Forhåndsutfylte felt og avkryssingsbokser: Det kan være vanskelig å vite hva som er valgt.
- Gjentakende informasjon: Dette kan gjøre det krevende å bruke hjelpeteknologien, spesielt kan det virke forstyrrende for den kunstige talen.
- Cookies: Dette er trolig ikke bare et problem for synshemmede, men forsterkes trolig ved manipulerende design, at informasjonsmengden er stor og at de er vanskelige å komme forbi.
- Språk: Godt språk er et krav i WCAG, men det er et så lite spesifisert krav at det er vanskelig å håndheve. Komplisert og krevende språk kan gjøre det utfordrende å finne det du er ute etter.
- Mer bruk av stemmestyring: Hvis talegjenkjenning kan integreres i nettsider og apper, vil det kunne bidra til at de blir langt enklere å bruke.
Kravene for generelle
Felles for mange av kildene i statusundersøkelsen er problematiseringen av at lovverket ikke uten videre sikrer god brukervennlighet. I kildene kommer det derfor fram en rekke forhold som kan gjøre at lovverket ikke er nok:
- CAPTCHA-løsninger
- Komplekse skjemaer
- Komplekse tabeller
- For mange lenker eller navigeringsmuligheter
- Manglende søkefunksjonalitet
Overordnet pekes det på at det er vanskelig å ivareta alle gruppers behov i en og samme løsning. Det vil si at de kravene universell utforming stiller blir for generelle til å ivareta bredden i synshemmedes behov, og at universell utforming dermed ikke er nok for at synshemmede skal kunne bruke teknologi på en god måte.